|
|
Introduksjon til Internett teknologier |
Dette er en kort introduksjon til Internett.
Målgruppen for denne siden er lesere som ikke har noe særlig
teknologibakgrunn, og som ønsker en enkel forståelse av internett.
|
Historisk bakgrunn |
Internett ble utviklet som et forsknings/utviklingsnett, og en viktig
målsetting var at nettverket skulle være svært robust. I en lang
periode var telnet den viktigste protokollen, og denne ble flittig brukt
av forskere. Telnet er imidlertid lite tilrettelagt for vanlige dødelige,
og det var først når http og html ble introdusert, at utviklingen skjøt
fart. Men før vi går videre i detaljene, vil vi starte med et overblikk
over hvordan din maskin kommuniserer med resten av nettet.
|
Klient Server, dominerende så langt |
Når du kobler din maskin mot Internett,
skjer dette ved at du enten ringer opp eller har fast forbindelse til en
Internett Service Provider. Når du ringer opp vil du få tildelt et ip
nummer, og du kan kommunisere med resten av nettet.
Når du er koblet opp, vil din maskin hovedsaklig fungere som en klient
mot et stort antall servere på nettet.
|
Web og e-postservere er
dominerende |
De viktigste serverne du
snakker med er:
Når du henter informasjon fra en web server, bruker du en webleser.
Webleseren henter informasjon fra en server, laster informasjonen ned til
din leser, hvorpå din leser presenterer informasjonen.
For å gå mer i detalj, kan ta en titt på adressen du bruker når du
henter informasjon fra en web server.
http://www.mobinor.no/index.jsp
Ved å bryte opp denne i biter, ser vi at:
- http://
Du bruker http protokollen for overføring av data. Http betyr Hyper
Text Transfer Protocol. Http er protokollen som benyttes for å sende
og motta dokumenter over internett. Et dokument kan f.eks være en
html side.
- www
www benyttes vandligvis for å indikere "world wide web". De
fleste web servere starter med denne adressen, men dette er ingen
nødvendighet. Ofte ser du at web adresser ikke starter med www.
- mobinor.no
Domeneadressen angir adressen til den enheten som en søker etter.
Denne er sammensatt av to deler, domenenavn (IMC) og toppdomene (no).
"no" er et såkalt toppdomene, og hvert land har et eget
domene. I tillegg finnes det noen globale domener, som f.eks .net .org
.biz og .org. "IMC" angir en bestemt enhet. I Norge var
det tidligere kun tillatt med ett domene for hver organisasjon. I dag
er det tillatt med inntil 15 domener. For .com og andre internasjonale
domener er det ingen begrensninger på antall.
Et spørsmål du stiller er kanskje hvordan en kan finne frem til IMC på
nettet? Svaret er at IMC ikke er en direkte, men en inndirekte adresse.
Adresseringen på internett skjer i form av ip adresser. Et eksempel på
en ip adresse er 192.168.1.144. Når du ber om å hente en side fra en
webservere ved å angi domenenavn, blir domenenavnet oversatt til en ip
adresse. Oversettingen skjer i en domenenavneserver (DNS). Hvis du noen
gang har satt opp ip numre på din maskin, husker du kanskje at du har
angitt dns server. Men i de fleste tilfeller henter din maskin adressen
til dns serveren når du kobler deg mot din isp, så det er store sjanser
for at du aldri har sett hvilken domeneserver du er koblet mot. Ip
adressen peker som oftest til en web server, som drifter mange domener.
For eksempel tilbyr IMC en webservertjeneste hvor mange domener kan
lagre sine web sider.
- index.jsp
Den siste delen av adressen angir hvilken side du ønsker. I
eksempelet ovenfor ber du om siden index.jsp. Du ville ha fått det
samme resultatet med følgende adresse: http://www.mobinor.no.
Årsaken til dette er at webserveren er konfigurert slik at den
automatisk leter etter index.html, index.htm, index.asp og index.jsp.
Som du så, bruker du protokollen http ved overføring av web sider fra
en web server til din klient. Tilsvarende er det andre protokoller for
epost. Epost lagres også på servere, og det er hovedsaklig 2 protkoller
som benyttes ved overføring av epost:
- pop3 (post office protocol 3)
Denne protokollen benyttes når du henter epost fra en epostserver.
Ved hjelp av pop3 protokollen, logger du deg inn mot en epost server,
og henter ned e-post som har kommet til din konto. På samme måte som
for web sider, benyttes domenenavnet for å angi hvilken enhet du
tilhører.
- smtp (standard mail transfer protocol)
smtp er den andre viktige protokollen. Når du overfører epost fra
din epostklient, benyttes normalt smtp. Dvs at din maskin kobler seg
mot en smtp server, og sender epost via denne. Adressen som angis blir
så benyttet for å route e-post meldingen til riktig mottaker.
En anne viktig protokoll er ftp (file transfer protocol). Dette er den
mest benyttede protokollen for å overføre filer til en web server. Så
når du overfører filer for ditt domene fra din maskin til en webserver
på nettet, er det stor sannsynlighet for at du bruker ftp.
|
Pakker og routing |
Som du har sett ovenfor,
benytter du blant annet domenenavnet for å finne riktig server når du
henter en web side eller sender en e-post. Du har også lest at et
domennavn oversettes til et ip nummer, som er en direkte adresse til en
server på nettet.
Når du sender eller mottar informasjon på nettet, sendes det pakker
mellom mange maskiner (routere) på nettet. Før informasjonen sendes,
deles den opp i pakker. Hver pakke har informasjon om hvor informasjonen
kommer fra, og hvor informasjonen skal sendes, dvs ip adressen til
avsender og mottaker. Hver gang din pakke kommer til en ny router, ser
routeren på hvilken ip adresse pakken skal sendes til. Deretter slår den
opp i en routing tabell, og finner beste vei frem til mottakeren. Routeren
vet ingenting om hvor din pakke ender opp, det eneste den vet er hva som
er beste vei videre. Avhengig av trafikksituasjonene, kan også dine
forskjellige pakker sendes forskjellige veier frem til målet. Det kan
også hende at pakkene ikke kommer frem i samme rekkefølge som de ble
sendt.
Den mest brukte protokollen for sending av pakker på internett er tcp/ip.
En anne protokoll som ofte blir brukt er udp. Den viktiste forskjellen på
disse, er at tcp/ip opprettholder en virtuell forbindelse, mens udp kun
sender pakker. Det betyr blant annet at tcp/ip tar seg av en del
feilhåndtering, og en av effektene av dette er at pakker resendes dersom
en pakke kommer bort. Men samtidig blir det mer overhead med tcp/ip.
|
Fortsatt noe du lurer på? |
Ønsker du at vi skal legge
inn andre forklaringer her? Da sender du en epost til webmaster,
så vil vi vurdere å utvide denne siden.
|
|
|
|
|
|
Copyright INTERNET MARKETING CONSULT AS 2018
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|