bilde Introduksjon til Internett teknologier
Dette er en kort introduksjon til Internett. Målgruppen for denne siden er lesere som ikke har noe særlig teknologibakgrunn, og som ønsker en enkel forståelse av internett.
Historisk bakgrunn
Internett ble utviklet som et forsknings/utviklingsnett, og en viktig målsetting var at nettverket skulle være svært robust. I en lang periode var telnet den viktigste protokollen, og denne ble flittig brukt av forskere. Telnet er imidlertid lite tilrettelagt for vanlige dødelige, og det var først når http og html ble introdusert, at utviklingen skjøt fart. Men før vi går videre i detaljene, vil vi starte med et overblikk over hvordan din maskin kommuniserer med resten av nettet.
Klient Server, dominerende så langt
Når du kobler din maskin mot Internett, skjer dette ved at du enten ringer opp eller har fast forbindelse til en Internett Service Provider. Når du ringer opp vil du få tildelt et ip nummer, og du kan kommunisere med resten av nettet.

Når du er koblet opp, vil din maskin hovedsaklig fungere som en klient mot et stort antall servere på nettet.

Web og e-postservere er dominerende
De viktigste serverne du snakker med er:
  • Webservere
  • Epostservere

Når du henter informasjon fra en web server, bruker du en webleser. Webleseren henter informasjon fra en server, laster informasjonen ned til din leser, hvorpå din leser presenterer informasjonen.

For å gå mer i detalj, kan ta en titt på adressen du bruker når du henter informasjon fra en web server.

http://www.mobinor.no/index.jsp

Ved å bryte opp denne i biter, ser vi at:

  • http://

    Du bruker http protokollen for overføring av data. Http betyr Hyper Text Transfer Protocol. Http er protokollen som benyttes for å sende og motta dokumenter over internett. Et dokument kan f.eks være en html side.
  • www

    www benyttes vandligvis for å indikere "world wide web". De fleste web servere starter med denne adressen, men dette er ingen nødvendighet. Ofte ser du at web adresser ikke starter med www.
  • mobinor.no

    Domeneadressen angir adressen til den enheten som en søker etter. Denne er sammensatt av to deler, domenenavn (IMC) og toppdomene (no). "no" er et såkalt toppdomene, og hvert land har et eget domene. I tillegg finnes det noen globale domener, som f.eks .net .org .biz og .org. "IMC" angir en bestemt enhet. I Norge var det tidligere kun tillatt med ett domene for hver organisasjon. I dag er det tillatt med inntil 15 domener. For .com og andre internasjonale domener er det ingen begrensninger på antall.

    Et spørsmål du stiller er kanskje hvordan en kan finne frem til IMC på nettet? Svaret er at IMC ikke er en direkte, men en inndirekte adresse. Adresseringen på internett skjer i form av ip adresser. Et eksempel på en ip adresse er 192.168.1.144. Når du ber om å hente en side fra en webservere ved å angi domenenavn, blir domenenavnet oversatt til en ip adresse. Oversettingen skjer i en domenenavneserver (DNS). Hvis du noen gang har satt opp ip numre på din maskin, husker du kanskje at du har angitt dns server. Men i de fleste tilfeller henter din maskin adressen til dns serveren når du kobler deg mot din isp, så det er store sjanser for at du aldri har sett hvilken domeneserver du er koblet mot. Ip adressen peker som oftest til en web server, som drifter mange domener. For eksempel tilbyr IMC en webservertjeneste hvor mange domener kan lagre sine web sider.
  • index.jsp

    Den siste delen av adressen angir hvilken side du ønsker. I eksempelet ovenfor ber du om siden index.jsp. Du ville ha fått det samme resultatet med følgende adresse:  http://www.mobinor.no. Årsaken til dette er at webserveren er konfigurert slik at den automatisk leter etter index.html, index.htm, index.asp og index.jsp.

Som du så, bruker du protokollen http ved overføring av web sider fra en web server til din klient. Tilsvarende er det andre protokoller for epost. Epost lagres også på servere, og det er hovedsaklig 2 protkoller som benyttes ved overføring av epost:

  • pop3 (post office protocol 3)

    Denne protokollen benyttes når du henter epost fra en epostserver. Ved hjelp av pop3 protokollen, logger du deg inn mot en epost server, og henter ned e-post som har kommet til din konto. På samme måte som for web sider, benyttes domenenavnet for å angi hvilken enhet du tilhører.
  • smtp (standard mail transfer protocol)

    smtp er den andre viktige protokollen. Når du overfører epost fra din epostklient, benyttes normalt smtp. Dvs at din maskin kobler seg mot en smtp server, og sender epost via denne. Adressen som angis blir så benyttet for å route e-post meldingen til riktig mottaker.

En anne viktig protokoll er ftp (file transfer protocol). Dette er den mest benyttede protokollen for å overføre filer til en web server. Så når du overfører filer for ditt domene fra din maskin til en webserver på nettet, er det stor sannsynlighet for at du bruker ftp.

Pakker og routing
Som du har sett ovenfor, benytter du blant annet domenenavnet for å finne riktig server når du henter en web side eller sender en e-post. Du har også lest at et domennavn oversettes til et ip nummer, som er en direkte adresse til en server på nettet.

Når du sender eller mottar informasjon på nettet, sendes det pakker mellom mange maskiner (routere) på nettet. Før informasjonen sendes, deles den opp i pakker. Hver pakke har informasjon om hvor informasjonen kommer fra, og hvor informasjonen skal sendes, dvs ip adressen til avsender og mottaker. Hver gang din pakke kommer til en ny router, ser routeren på hvilken ip adresse pakken skal sendes til. Deretter slår den opp i en routing tabell, og finner beste vei frem til mottakeren. Routeren vet ingenting om hvor din pakke ender opp, det eneste den vet er hva som er beste vei videre. Avhengig av trafikksituasjonene, kan også dine forskjellige pakker sendes forskjellige veier frem til målet. Det kan også hende at pakkene ikke kommer frem i samme rekkefølge som de ble sendt.

Den mest brukte protokollen for sending av pakker på internett er tcp/ip. En anne protokoll som ofte blir brukt er udp. Den viktiste forskjellen på disse, er at tcp/ip opprettholder en virtuell forbindelse, mens udp kun sender pakker. Det betyr blant annet at tcp/ip tar seg av en del feilhåndtering, og en av effektene av dette er at pakker resendes dersom en pakke kommer bort. Men samtidig  blir det mer overhead med tcp/ip.

Fortsatt noe du lurer på?
Ønsker du at vi skal legge inn andre forklaringer her? Da sender du en epost til webmaster, så vil vi vurdere å utvide denne siden.
Copyright INTERNET MARKETING CONSULT AS 2018 Mobinor Mobinor Mobinor Mobinor Mobinor Mobinor